Nordmarka Classic er en super tur hvis man vil oppleve store deler av Nordmarka i en go. Turen byr på mengder med skog, bøtter med vann, myr og litt elvepadling hvis man vil. Starten går fra Mylla i nord og fullføres med en liten gåtur fra Øyungen til Skar i sør. Vi prøvde å maksimere mengden roing vi gjorde, og prøvde i den grad det var mulig å unngå og gå lenger på vei enn vi måtte. Ekspedisjonsfølelsen måtte tilfredstilles, til tross for at vi «kun» var i Nordmarka midt i juli.

Utstyr og forberedelser

  • Proaqua 300 Gummibåt, Clas Ohlson artikkelnr. 31-5209. På tilbud til kr 299,-

  • Asaklitt pumpe, Clas Ohlson artikkelnr. 31-1157. Kr 109,-

  • 2 stk Proaqua teleskopisk padleåre med båtshake, Clas Ohlson artikkelnr. 31-5401.  Kr 100,- per stk

  • Allround vevteip, “repkit”, Clas Ohlson artikkelnr. 34-3140.  Kr 39,90,- per rull

  • 6 stk kanelboller, sjokomelk, 4 bananer samt pizzabolle til konsum før turstart

  • Div turmat til konsum under turen og masse kaffe

Dag 1: Innkjøp, kjøring til Mylla og første etappe

Turen ble offisielt startet da ekspedisjonsmedlemmene møttes på Majorstuen. Derfra gikk turen til Clas Ohslon for å fullføre utstyrsinnkjøp før turen gikk til Mylla, via den lokale dagligvarebutikken på Grua. Vel fremme ved Mylla utfartsparkering ble rasjonene, anskaffet ved Grua, konsumert mens gummibåtene ble pumpet opp og sekkene pakket.

Klare til start – Båtene pumpes opp og blodsukkeret boostes.

Høye på sukker satte vi avgårde fra Mylla demning kl 14:00 på Fredag. Vi hadde stusset på hvordan det var å padle Proaqua 300 over flere kilometer i ett strekk. En flat bunn byr på visse problemer ved høy vind og mye bølger. Heldigvis for oss var været den første dagen strålende, og vi kom oss over Mylla på omtrent 2 timer og 30 min. Så var det en relativt lang bæreetappe på 1,5 km hvor vi valgte å bære båtene forbi Trantjernet for å gå direkte til Ølja.

Etter å ha padlet over Ølja, kom det ennå en bæreetappe, denne gangen for å komme oss til Tverrsjøen. Tverrsjøen var kjapt krysset med båtene, og etter en kjapp bæring ned til Skarvatnet begynte en lengre padleetappe; Først Skarvatnet, deretter Buvatn og så Pershusvatnet. Egentlig var planen å slå leir på dette tidspunktet, men vi fant ikke noe egnet leirplass før vi kom oss ned på øyene i enden av Aklangen.

Dag 2 – Restene av Camp 1 i enden av Aklangen.

Dag 2: Vind og elvepadling

Dag 2 startet med nydelig vær. Det var til og med litt vind for å kjøle oss ned fra den verste solvarmen! Heldigvis for oss var det ikke så mye vind at det ga oss større problemet under kryssingen av Katnosa. Det ble allikevel mer energikrevende padling enn fredagen; det viser seg at gummibåtene lett blir tatt av vinden og mer enn gjerne snur seg med bølger.

Etter at mesteparten av frokosten ble brent av på kryssingen av Katnosa stod Katnoselva for tur. Vi hadde på forhånd lest at man typisk unngikk og padle elva med kano. Vel, vi var på ekspedisjon, hadde gummibåter med «Pro» i navnet, og ville gi det et forsøk.

«Det er ingen skam å snu» sier en fjellvettregel. Nei, men det er utrolig demotiverende.

Det tok ikke lang tid før vi ble sittende fast I noen steiner. Et par jukk og båten dro seg over. I starten var vi nervøse for om gummibåtene holdt; en 80+kg jukkende mann oppå en oppblåst gummibåt mot stein kan umulig holde veldig lenge. Der tok vi heldigvis feil, for det ble mange jukk nedover Katnoselva. Og ikke bare det, det ble både leiing av båten i elven og bæring igjennom utallige kratt og tett skog. Vi endte opp med å gå opp på østsiden av elven når strykene ble for store.

Siden vi hadde med oss kart valgte vi å gå på instinkt; stien går på vestsiden av elven, noe vi fant ut etter å ha kommet oss 70 høydemeter opp en bratt skråning på østsiden. «Det er ingen skam å snu» sier en fjellvettregel. Nei, men det er utrolig demotiverende. Så vi holdt likesågodt østsiden av Katnoselva helt til vi møtte Sandungsvegen. Her ble det en velfortjent lunch fortært før turen fortsatte over Store Sandungen, med sterk sidevind fra nord. En kjapp bæring og vi var på Hakloa. På dette tidspunktet tenkte vi at det var på tide å se etter leirplass. I enden av Hakloa, ved demningen, fant vi en fin leirplass opp I skogen på østsiden. Med 4G og le fra vinden. Hva mer kan man be om?

Dagen endte på 9 timer med padling/jukking/banning/gåing.

Dag 3: Sjarmøretappe med innlagt bollepause

Friske og uthvilte så vi frem til å starte dagen med en ny elveetappe. Heldigvis var denne betydelig kortere enn Katnoselva, og vi hadde tross alt erfaring fra foregående dag å dra nytte av på dette tidspunktet. Etter å ha gått ned høyden bak Hakkloa-dammen sjøsatte vi båtene og padlet nedover. Det tok ikke lang tid før strykene ble for bratte for oss, og turen gikk inn i skogen et lite stykke før vi sjøsatte på nytt og padlet nedover. Dette fortsatte i grunn hele veien ned til Bjørnsjøen.

Trangt! – Dette går heeelt fint. Ikke bry deg om armeringsjernet som stikker ut fra siden… Bare jukk deg i gjennom!

Da vi kom ned til Bjørnsjøen oppdaget et ekspedisjonsmedlem at båten var blitt litt slappere. På et tidspunkt måtte vi igjennom et steingjerde og der var det også noen steiner som stakk opp under vann. Det skulle vise seg at to av fire luftrom i båten hadde fått noen rifter. Det var nesten så repkitet måtte bli tatt i bruk, men heldigvis holdt båten resten av turen – alt man trengte var å blåse inn litt mer luft hver halvtime.

Bjørnsjøen ble forsert uten de store hendelser i  nydelig solvær. På andre siden ventet Bjørnholt og dagens innlagt lunchpause. Boller (opptil flere per person) og brus ble konsumert.

Velfortjent lunsj – Boller og brus. Og kaffe selvsagt.

Gode og mette satte vi avgårde på turens siste etappe. Den startet med en relativt lang bæreetappe ned til Rottungen. Etter en kjapp krysning bar vi så båtene ned til Gåslungen hvor vi padlet rundt til Øyungen. Det var litt lite vann så vi måtte på land for å lempe båten over i Øyungen (et smalt parti under en bru), men derifra var det grei skuring å padle turens siste stykke til demningen i Øyungen. Her tok vi et velfortjent bad, pakket båtene og slappet av litt før vi spaserte ned til Skar og avsluttet turen.

Ved Øyungen – Ekspedisjonsmedlem viser hud for å skremme bort innpåslitne naboer etter vel overstått tur. Bare pakking og gåtur til Skar gjenstår.

Dagen endte på 6 timer med sjarmøretappe. Totalt hadde vi vært i aktivitet i 23 timer fordelt over 3 dager. Gummibåtene hadde holdt overraskende bra, men jeg ville vært veldig skeptisk til å bruke de på større og mer værutsatte vann. Ekspedisjonens tyngste medlem opplevde at et par bølger slo over siden av båten, og dette til tross for at det kun var «lett bris» på små vann.

Å padle gummibåter med to årer med båtshake kan jeg fraråde på det sterkeste. Sjelden har noe irritert meg mer. Årene er sikkert greie de, men det er for kanopadling – IKKE når man skal ro en båt med to årer. I tillegg var årene veldig glatte, og var man våt på hendene var det vanskelig å holde dem I den vinkelen man ville.

Selve sittestillingen i båten minnet mer om en lenestol enn noe annet, og det førte til små brannsår under armen siden man gnisset armen mot båten på hvert eneste åretak. Det hjalp å sette seg på et liggeunderlag, da kom man I det minste litt opp og fikk sitte rettere.

Leave a Reply