En natt i sovepose på tregulv kombinert med en svak hodepine etter gårsdagens strabaser ble raskt kurert med en kopp kaffe og en titt ut av vinduet. Været var perfekt, vi var fortsatt i Hemsedal og det var klart for en ny tur.

Fra vårt utgangspunkt ved Tuv, satte vi denne dagen kursen mot Grøndalen og videre inn til Mørekvamdalen. Dagens plan var Svarthetta.

Da vi ankom parkeringsplassen og kunne ta målet i nøyere øyesyn, la vi merke til at det hadde blitt løst ut to skred like nedenfor fortoppen. Tre skikjørerer hadde nylig kommet ned via en linje like til høyre for disse. Planen ble å følge ruten deres delvis opp, for deretter å traversere mer mot venstre for å unngå rasområdene.

Nylige skred – Toppen av Svarthetta i midten av bildet. Til venstre kan man skimte to skred.

På vei opp – Vi fulgte sporene til noen som nylig hadde kommet ned fra toppen.

Enkelte områder på vei opp var kanskje i bratteste laget, men snøforholdene der vi gikk opp virket relativt trygge.

Ikke toppen – Fortoppen til Svarthetta i bakgrunnen.

Lunsjen ble inntatt like under fortoppen i strålende solskinn. Litt vær fra nord-vest var på vei og da var det like greit å sette kursen nedover igjen mens lyset enda var godt. Enkelte var litt skeptiske til rutevalget ned – på vei opp hadde vi hørt to ras i det fjerne – men gruppen ble enige om å kjøre litt mer spredt nedover og i tillegg velge en rute lenger bort fra de observerte skredene, skikjørers høyre.

Noen valgte også å ta av seg skiene og gå opp til fortoppen.

Fantastisk turvær – Utsikt retning Hemsedal.

Forholdene var litt avblåste i starten, men etterhvert fikk vi smake deilig pudder som varte helt ned til parkeringsplassen. Definitivt den beste av de to turene vi fikk denne helgen.

SAR – Et Sea King sjekker rasområdet.

Leave a Reply