Jeg har lenge hatt en drøm om å reise til Nepal og se verdens høyeste fjell på nært hold. Serafima og jeg hadde snakket om dette i flere år, men nå tok vi endelig motet til oss og booket turen. Det skulle bli vår bryllupsreise.

Planen

Vi booket turen med et lokalt selskap i Katmandu som heter Hiking Nepal. De var gode på pris og hadde en kontaktperson med veldig god engelsk som var kjapp med å svare på spørsmålene våre. I tillegg hadde de fått gode tilbakemeldinger fra andre som hadde vært på tur med de tidligere. Høydepunktet på turen skulle være Island Peak (6189 m), men før det ville vi gå en lengre tur for å se mer av området. De fleste som klatrer Island Peak kombinerer det med en akklimatiseringstur til Everest base camp og Kala Pattar (5545 m). Dette er hovedveien hvor de fleste turistene går.
Vi ville prøve å unngå hovedveien og la derfor ruten via Thame og over Renjo La til Gokyo lake. Derifra skulle vi krysse en bre før turen videre gikk over Cho La og ned igjen til hovedveien retning Everest base camp. Vi lekte også litt med tanken om å gå over Kongma La på vei fra Luboche til Chhukkung. Fra Chukkung gikk veien videre til Island Peak base camp. Etter å ha klatret Island Peak, var planen å returnere til Lukla på to dager.

Dag 1-3 – Transportetappen

Turen startet 30. april med en flytur fra Stavanger til Oslo. Derifra gikk det videre med fly til Dubai hvor vi kom fram sent om kvelden. Flyet til Katmandu tok av fra Dubai om natten slik at vi landet i Katmandu tidlig neste morgen. Vi satt på venstre side i flyet og før landing kunne vi skimte flere høye topper i horisonten.

Fjell i sikte – Utsikt nordover før landing i Katmandu.

Flyplassen i Katmandu er av gammel standard og det meste gjøres manuelt. Vi hadde registrert oss for turistvisum på internett før vi reiste, så da vi kom frem var det bare å betale gebyret på 40$ før vi kunne gå gjennom passkontrollen. På utsiden stod guiden vår og ventet med en sjåfør. De kjørte oss direkte til hotellet. Trafikken i Katmandu er et ubeskrivelig kaos av biler, motorsykler og fotgjengere. Jeg tror ikke vi så et eneste trafikklys eller fotgjengerfelt på hele veien. Her er det tut og kjør som gjelder. Det hjelper ikke å nøle.

Bred(t)bånd – Ledningsnettet er av en litt annen standard enn den vi har hjemme i Norge.

Hotellet hadde grei standard, men det viste seg fort at rørdimensjonene i Asia ikke er de samme som i Norge, så doen tettet seg fort. Heldigvis skulle vi bare være der en natt før vi skulle ta fly videre til Lukla neste dag. Det viste seg også at det var enda en person som hadde meldt seg på den samme turen som oss. Han het Maxim, var opprinnelig russisk, men hadde vokst opp i USA. Senere på ettermiddagen ble vi med guiden vår, Lhakpa Sherpa, til kontoret til Hiking Nepal for en briefing. Etter briefingen gikk vi ut og spiste middag sammen på en Nepalesik restaurant. Maten var veldig god og ikke på langt nær så sterk som vi hadde forventet.

Dal bhat på Nepalesisk restaurant.

1. april stod vi opp tidlig for å rekke flyet fra Katmandu til Lukla. Vi fikk vite at vi var heldige som fikk fly direkte fra Kathmandu. Mange av flyene går nemlig fra Janakpur som ligger omkring 5 timers kjøring fra Katmandu. Vi fløy med et selskap som heter Summit Air og flyet var et lite propellfly med om lag 20 seter. Flyturen gikk fint, men vi var litt spente i det vi rundet fjellene og gikk inn for landing i Lukla, bedre kjent som verdens farligste flyplass.

Godt utnyttet – Ikke en kvadratcentimeter ledig.

På flyplassen i Lukla var det et yrende liv og mange bærere som ventet på varer som skulle bæres videre til ulike landsbyer.

Flyplassen har plass til nøyaktig fire fly og de landet i grupper på tre eller fire og tok av igjen før man fikk sukk for seg.

Vi stoppet ved et tehus like ovenfor flyplassen og hilste på de to bærerne våre, Tenji og Njong Sherpa, og den andre guiden som het Dendi Sherpa. Her spiste vi lunsj og drakk te før vi startet på den korte turen inn til Phakding på 2610 moh.

Typisk tehus – Shangri-La Lodge rett over flyplassen i Lukla.

Vi gikk gjennom sentrum av Lukla som hadde en yrende turistgate med mange butikker og serveringssteder. Derfra fulgte vi en fin sti forbi bønnehjul, rhododendronbusker og grønn vegetasjon.

Utkanten av Lukla på vei mot Phakding.

Lukla i bakgrunen.

Rhododendron som blomstrer. Mange av disse var høye som trær.

Den første av mange hengebroer på veien mot Mt. Everest.

Bønnehjul. Disse skal roteres med klokka.

Hengebro som krysset dalen. Legg merke til bønneflaggene.

Vi ankom Phakding tidlig på ettermiddagen og tok inn i en lodge der.

Vår første overnatting i Phakding.

Rommene har veldig enkel standard, men er som regel rene og romslige. Vi hadde hver vår duffelbag som vi oppbevarte det vi ikke trengte på dagsetappene som Tenji bar for oss.

Phakding.

Det ble også tid til en tur opp til Pemacholing-klosteret som lå noen hundre høydemeter oppe i fjellsiden over Phakding.

Pemacholing-klosteret.

Lodgen vår i Phakding. Vi hadde rommet rett over inngangen.

Her venter vi på at middagen skal bli klar. Fra venstre sitter Maxim, Serafima og jeg.

Dag 4 og 5 – Veien inn til start og den siste dusjen

Neste dag stod vi opp tidlig og begynte turen oppover mot Namche Bazaar. Sammenlignet med Lukla sine 2860 moh ligger Namche Bazaar på 3440 moh. Man følger først en dal før det går mer eller mindre rett opp de siste 800 høydemeterne. På veien møtte vi flere kolonner med muldyr og noe de kalte for dzo, som var en blanding av ku og yak. I tillegg var det massevis av bærere som bar alt fra øl til epler som hyttene skulle tilby turistene. Det var utrolig å se hvor sterke disse tilsynelatende små menneskene er. Mange av dem gikk og snakket i telefonen mens de bar.

Morgenen 2. april. Njong og Tenji har gjort seg klare til å bære bagasjen vår.

På vei mot Namche Bazaar.

Bærere som bærer flere titalls kilo på hodet.

Utsikt opp mot Namche Bazaar. Khumbi Yul Lha (5765m) kan skimtes i bakgrunnen.

Porten som fører inn i Khumbudalen og markerer begynnelsen på Sagarmatha National Park.

Nepalesisk recon pack – Bærere som har satt fra seg “ryggsekkene” sine for en liten pause.

Et vanlig eksempel på et toalett på vei mot Namche Bazar. Dette var standarden i de fleste hyttene.

Samlet gruppe – Fra venstre: Njong, Tenji, Dendi, Serafima, Maxim, meg og Lhakpa.

På veien til Namche Bazaar er det også flere hengebroer som går på kryss og tvers over elven som følger dalen. På siden henger det ofte bønneflagg. En regel er at man skal vente med å krysse broen til kolonner med muldyr eller dzo har passert. Dette passet guiden vår selvfølgelig på. Det er også viktig å holde seg på innsiden av stien når dyrene passerer, da det har vært flere episoder der turister har blitt dyttet utfor stien..

Luftig gangvei – Siste hengebro før stien går bratt opp til Namche Bazar.

En av de mange bærerne med en enorm bør på vei opp mot Namche.

Muldyr på vei mot Namche.

Nesten oppe ved Namche Bazar.

Etterhvert begynte vi å nærme oss Namche Bazaar. Vi merket begge at det det begynte å bli tyngre og gå og vi måtte puste mer for hver skritt. Her var det et yrende liv med mange turister. Planen var å være her to netter for å la kroppen venne seg til høyden.

Serafima ved inngangen til Namche Bazaar. Har var det et yrende liv med mange turister.

Vår lodge i Namche Bazaar.

A room with a view – Utsikt fra lodgen 3. april. Fra venstre: Nupla (5885m) og Shar (6186 m).

3. april stod vi opp tidlig og begynte å gå allerede klokken seks om morgenen. Målet var Everest View Hotel  som en akklimatiseringstur og hvor vi forhåpentligvis skulle få et glimt av Mount Everest, 8848m.

Morgenstund – Namche Bazaar om morgenen 3. april. Shar i bakgrunnen.

Firbeint turfølge – En hund som fulgte etter oss på vei mot Everest view hotel.

Shar i bakgrunnen.

På veien opp passerte vi en gammel flystripe som ikke lenger var i bruk. Da vi kom over toppen og fikk se innover Khumbu-dalen ble vi vitne til et fantastisk syn.

Fra venstre: Khumbi Yul Lha (5761m) og Tabuche Peak (6495m).

Akkli-selfie – Utsikt mot Mt. Everest og Lhotse (dekket av skyer) med Ama Dablam (6812m) og Thamserku (6618m) t.h.

Vi nådde hotellet ikke så lenge etterpå og bestilte ingefær-te til alle sammen. Dessverre var Everest dekket av skyer (vi skulle stått opp enda tidligere), men utsikten var likevel fantastisk.

Everest View Hotel – Fra venstre Tabuche Peak (6542m), Mt. Everest (8848m) og Ama Dablam (6812m).

Etter mange bilder gikk vi tilbake til Namche og tilbrakte ettermiddagen med å gå rundt i byen. Vi sendte postkort til foreldrene våre og tok en nærmere kikk på tempelet. Jeg kjøpte et tradisjonelt tibetansk smykke fra en gammel dame og fikk reparert et hull i en jakke og en ødelagt glidelås. I tillegg tok vi oss en varm dusj som skulle bli den siste på nesten to uker… Vi fikk også vasket klær slik som de lokale gjør det.

Ikke bare hvitt, men.. – Klesvask i Namche Bazaar.

Namche Bazaar – Porten som leder inn til byen.

Fortsettelsen finner du her.

One Comment

Leave a Reply