Klokken var 10:07. Vi befant oss på en togstasjon i den italienske byen Moneglia, vår base for denne delen av oppholdet. Temperaturen ble meldt til 27 grader, men på plattformen måtte det garantert ha vært nærmere 35. Luftfuktigheten gjorde det ikke bedre. Toget hadde avgang 09:51, men var forsinket, italiensk tradisjon tro.
Forberedelser – Lissene strammes på en meget varm togstasjon.
Sekken var pakket med det minimale, kun kamera og litt vann samt en allerede smeltet energibar var med.
Cinque Terre er fellesbetegnelsen på de fem italienske kystbyene i Liguria, nordvest i Italia. Fra Riomaggiore i syd til Monterosso al Mare i nord. Byene er på UNESCOs verdensarvliste og derfor også et yndet mål for turisme. Til hver by kommer man seg lettest med tog eller båt, men mellom hver by finnes det i tillegg fine turstier som tar deg fra by til by.
Under oppholdet var stien mellom Riomaggiore og Manarola stengt, derfor ble den pittoreske kystbyen Manarola vårt første utgangspunkt.
Kystbyen Manarola.
DAG 1 – Manarola – Corniglia (5,3km, 311hm)
Målet for denne dagen var å løpe mellom de to byene Manarola og Corniglia, to byer i Cinque Terre.
Ingrid klar på start i Manarola.
Det var ingen sti tett på kysten som var åpen på dette strekket og alternativet ble en litt lengre sti på oversiden av de to byene. Stien vi skulle følge startet i utkanten av byen og første del bar nesten rett opp, langs vinrankene, i kokende varme.
Ingrid på vei opp fra Manarola.
Ruten er godt skiltet.
Etter en stigning ut av byen i intens kok flatet det endelig litt ut. Vi kunne sette opp farten og fikk omsider litt avkjølende vind på kroppen. Utsikten var formidabel. Smal sti omgitt av bratte åser kledd i grønt ned mot et azurblått hav. Enkelt og greit, idyll.
Utsikt mot Corniglia, togstasjonen i front.
Alexander gir full gass mellom vinrankene.
Etter litt over timen ankom vi dagens mål, Corniglia. Her nøt vi en enkel lunsj på den lokale Sea View Bar, med sjøutsikt som i navnet, før vi tok toget hjemover.
DAG2 – Corniglia – Vernazza – Monterosso al Marne (8,7km, 459hm)
Toget tok oss tilbake til Corniglia den andre dagen. Temperaturen var høyere enn dagen før og toget var fortsatt forsinket.
Etter å ha fylt vesten med vann til 20 kr literen, valgte vi å følge bilveien opp til byen fra togstasjonen. Ikke bare for å slippe trappen Lardarina med sine 382 trinn, men hovedsakelig for unngå en massiv kø av turister fra de ankomne togene opp denne.
På vei opp mot Corniglia.
Etter asfalten gjennom Corniglia kom vi til starten på stien. Her ble vi stoppet og avkrevd betaling for å kunne fortsette videre. €7,50 per person, for å være nøyaktig. Pruting nyttet ikke.
God flyt fra Corniglia.
Utsikt retning Corniglia.
Stien mot Vernazza var langt mer behagelig enn fra Manarola til Corniglia. Fortsatt veldig fin utsikt, samtidig tidvis tett vegetasjon med mye skygge gjorde at intensiteten kunne økes uten å gå på bekostning av økt vannforbruk. Dette var noe vi ikke så konsekvensen av før litt senere på dagen.
Deilig med skygge.
Litt kø må man regne med.
Men humøret var på topp!
Utsikt mot Vernazza, Monterosso kan skimtes i bakgrunnen.
På vei ned mot Vernazza.
Ved ankomst Vernazza var det igjen tid for å fylle på vann. Vi hadde kun drukket én av de to 500ml flaskene på veien, med andre ord kun 2,5dl per person i den intense varmen.
På vei ut av Vernazza.
På vei mot Monterosso tok varmen oss igjen. Her var det færre skyggepartier og med temperatur på rundt 32 i skyggen møtte vi flere oppgitte ansikter underveis.
–Løpe, nå??
Utsikt tilbake mot Vernazza.
Men endelig flatet stien, farten økte og vinden kom tilbake. Noen småstopp på grunn av kø og svimmelhet pga varme, men ikke mer enn fryktet på dette strekket.
Stien ned mot Monterosso besto for det meste av steinete trapping.
Monterosso i sikte!
Vel nede i Monterosso, etter omlag 1 time og 40 minutter underveis, kapret vi en dusj og fikk kjølt oss ned ved den lokale stranden.
Alexander heller i seg en velfortjent cola.