Etter fire mislykkede forsøk lyktes endelig David Göttler i å bestige Nanga Parbat via den legendariske Schell-ruta. Sammen med to franske ekstremskikjørere nådde han toppen uten oksygen – og fløy spektakulært ned med paraglider. For den tyske alpinisten ble det et øyeblikk som definerer en hel karriere.
David Göttler smiler fortsatt når han forteller om dagene på Nanga Parbat. Det har gått måneder siden, men minnene er like sterke – nesten som om han fremdeles står der oppe, med fjellets 8.125 meter under føttene. Han hadde prøvd fire ganger før. Vinterstormer, dyp snø og utmattelse hadde alltid tvunget ham tilbake.
I fullt driv – På vei opp Schell-ruten på Nanga Parbat, Pakistan.
Foto © David Göttler
Denne gangen var alt annerledes. Været holdt, snøen var hard, og sammen med Tiphaine Duperier og Boris Langenstein beveget han seg sakte, men målbevisst, oppover den nesten glemte Schell-ruta. Det var en stil som krevde alt: ingen oksygenflasker, ingen faste tau, ingen sherpaer. Bare tre klatrere med sekker som føltes tyngre for hvert skritt.
Over 7.400 meter, på vei inn mot Diamir-siden, ble bestigningen til en kamp mot både tid og krefter. Det føltes uendelig. Hver meter var en seier, men også en tvil. Ville de klare det denne gangen? Ville fjellet slippe dem til topps?
Svaret kom 24. juni. Endelig sto de der – på en topp Göttler hadde drømt om i lang tid.
-Jeg kjente en lettelse jeg aldri har følt før. Etter så mange forsøk… det var som å åpne en dør som hadde vært stengt i årevis.
Til historiebøkene – Trioen på toppen av Nanga Parbat.
Foto © David Göttler
Men eventyret var langt fra over. Fra et snøfelt på 7.700 meter spente han på seg paraglideren. Lagkameratene holdt skjermen i vinden. Et øyeblikk av stillhet – så kastet han seg ut.
-Å gå fra dødssonen til fri flukt på få sekunder… det er nesten umulig å beskrive. Jeg så fjellet forsvinne under meg, og plutselig var jeg bare luft og sol.
På en halvtime forvandlet reisen seg fra iskalde høyder til grønne enger, der han landet rett i basecamp til kokkens sjokkerte blikk.
Duperier og Langenstein valgte en annen vei: ski ned Rupal-flanken. Det tok dem tre dager med rappeller, snø og slit – et helt annet eventyr, men like fullt en triumf.
Når Göttler nå ser tilbake, er det ikke bare toppen som teller. Det er reisen dit. De årene med nederlag. Nettene i storm. Tvil og motløshet. Og gleden over å endelig lykkes.
Raskeste vei ned – Med paraglider fra 7.700 meter.
Foto © David Göttler
Nanga Parbat er et fjell som har krevd mange liv, men som også har gitt uforglemmelige øyeblikk. For David Göttler ble det fjellet som lærte ham utholdenhet – og som ga ham et svev han aldri vil glemme.
-Dette var høydepunktet. Men ikke slutten. Jeg er ikke ferdig. Fjellene kaller fortsatt – og jeg vet jeg må svare.
1 kommentar