Den amerikanske alpinisten Jim Morrison ble 15. oktober 2025 den første som kjørte ned Mount Everests nordside via Hornbein Couloir – en linje så bratt og teknisk at den lenge ble ansett som umulig.
Etter flere års forberedelser og måneder i høyden nådde Jim Morrison toppen av Mount Everest tidlig om morgenen den 15. oktober. Rundt ham lå Himalayas øde åser i frost og stillhet. Under ham ventet den beryktede Hornbein Couloir – en trang renne på nordsiden, med partier opp mot 50 grader og fare for både isras og steinsprang. Det var her han skulle forsøke å gjøre det ingen før ham hadde klart.
For Morrison var det mer enn et rekordforsøk. Etter å ha mistet sin livspartner og klatrekamerat Hilaree Nelson i en ulykke på Manaslu i 2022, vendte han tilbake til fjellet for å fullføre en drøm de delte: å stå på ski ned verdens høyeste fjell. På toppen spredte han asken hennes før han satte utfor – alene, men ikke uten følge i ånden.
Ned Everests nordside – Jim Morrison.
Foto © Jim Morrison/Instagram
Nedfarten gikk via en kombinasjon av Hornbein og den såkalte Superdirect-ruta, som slynger seg ned den kinesiske siden av fjellet. Morrison brukte omtrent fire timer fra topp til bre, men måtte rapellere rundt 200 meter midtveis, der snøen var for tynn til å stå på. Dermed ble det ikke en sammenhengende nedfart hele veien, men likevel den første dokumenterte ski-kjøringen i denne ruten.
-Det var som å gli gjennom et annet element – mellom luft og stillhet, fortalte Morrison til National Geographic.
-Hilaree var med meg for hvert sving.
Ekspedisjonen ble støttet av et erfarent Sherpa-lag og dokumentert av filmteamet til Jimmy Chin og Chai Vasarhelyi, kjent fra Free Solo og The Rescue. Teamet fulgte Morrison fra baseleiren til toppen, og planlegger nå en dokumentar som viser både den fysiske prestasjonen og den personlige reisen bak.
Hornbein Couloir ble første gang klatret i 1963 og har siden fått rykte som en av Everests mest ubarmhjertige linjer. Ingen har tidligere klart å stå på ski derfra – og flere har forsøkt med tragisk utfall. Den franske snowboarderen Marco Siffredi, som i 2001 snowboardet ned via Norton Couloir, forsvant året etter da han forsøkte Hornbein-ruta. Han ble aldri funnet igjen, og historien hans har siden stått som en påminnelse om hvor tynn linjen er mellom drøm og dødsfare på verdens høyeste fjell.
Morrison har selv stått på ski ned både Denali og Lhotse, men innrømmer at Everest var annerledes. Ikke bare fordi fjellet er høyere og farligere – men fordi det bar minner.
-Dette var en sirkel som måtte lukkes, sa han etter turen.
-Hilaree og jeg snakket om dette i årevis. Nå føles det som om hun fikk være med likevel.
Selv om han måtte bruke tau over et kort parti, mener mange i fjellsportmiljøet at prestasjonen står som en milepæl i moderne alpinisme. Å kombinere teknisk klatring, ekstrem høyde og presis skikjøring i dette terrenget er på grensen av det mulig.
Der Marco Siffredi forsvant i Hornbein-mørket, fant Morrison en slags forløsning. Han nådde ned til Rongbuk-breen etter fire intense timer – utmattet, men hel. For ham var ikke målet å erobre fjellet, men å finne ro i det.
Og kanskje, i den bratte isrenna på Everests nordside, lever nå både sorgen og gleden – og minnene om to som våget å følge linjen helt ut.