Siden desember har Miriam Myhren Bouchleh vært ute på en av de mest omfattende løpeprosjektene i Norge akkurat nå. Planen er brutal i sin enkelhet: 250 ultramaraton på 250 dager. Hver dag skal minst 45 kilometer gjennomføres – uten pause.
På Gran Canaria, der prosjektet startet vinteren 2025, er rammene enkle og kompromissløse. Én sammenhengende løpetur per dag. Minimum 45 kilometer. Ingen hensyn til vær. Ingen mulighet til å “ta det igjen senere”.
– For at prosjektet skal regnes som gjennomført, må hver dag fullføres, skriver Miriam Myhren Bouchleh i prosjektbeskrivelsen.
Det setter premissene. Hver dag står alene. Hver dag må gjennomføres.
De første ukene handler ofte om å etablere rytme. Men i et prosjekt som dette forsvinner ikke belastningen – den akkumuleres. Kroppen restituerer aldri fullt ut før neste økt starter. Små plager får ikke tid til å slippe taket. Det er kontinuiteten som gjør dette til noe annet enn enkeltstående ultraløp.
Det startet i syden – Prosjektet startet vinteren 2025 på Grand Canaria.
Foto: Miriam Myhren Bouchleh
Bouchleh er ikke ukjent med lange distanser. Hun jobber til daglig som klinisk ernæringsfysiolog, med tilknytning til både Klinikk for Alle og Løplabbet, og har løping som en sentral del av hverdagen. Likevel er dette prosjektet i en annen kategori.
Over åtte måneder skal hun tilbakelegge det som i praksis tilsvarer flere tusen kilometer – fordelt på daglige ultraløp.
Logistikken er en del av utfordringen. De første månedene ble gjenomført på Gran Canaria før prosjektet flyttet tilbake til Norge. De siste ukene skal fullføres i Oslo, i et helt annet klima og med nye ytre forhold.
Ved siden av henne gjennom hele perioden er forlovede Andreas Lunde Grindstein. Han fungerer som støtteapparat, løpepartner og dokumentarist – en rolle som ofte blir avgjørende i langvarige prosjekter der kontinuitet er viktigere enn enkeltprestasjoner.
Ikke bare om distanse
Gjennom en spleis samler hun inn penger til Leger Uten Grenser sitt arbeid med behandling av barn med akutt underernæring. Målet er satt til 85 000 kroner, som tilsvarer behandling for rundt 250 barn.
Ifølge prosjektbeskrivelsen koster én full behandlingsperiode omtrent 340 kroner per barn, inkludert næringstett mat og medisinsk oppfølging over seks uker.
– 340 kroner kan redde livet til ett barn, skriver hun.
Den sammenhengen gjør også at hver dag får en konkret betydning utover selve løpingen. Distansen blir ikke bare et mål i seg selv, men et middel.
I praksis er det likevel gjennomføringen som står i sentrum. Dag etter dag. Uten opphold. Uten rom for store avvik.
Når prosjektet nærmer seg slutten i august 2026, vil det ikke bare være et spørsmål om hvor langt hun har løpt, men om hun har klart å opprettholde det samme kravet – hver eneste dag.
Det er der prosjektet avgjøres.
Følg prosjektet og bidra
Vil du følge reisen videre eller støtte prosjektet finner du mer informasjon på Spleis-siden og Miriams Instagram- og Strava-konto.
Hver krone teller. Og hver kilometer bringer prosjektet ett steg nærmere målet om å redde liv.