Mother North – 1125 kilometer gjennom Norge

1125 kilometer gjennom Sør-Norge, rundt 18 500 høydemeter og knappe seks døgn til rådighet. Mother North sender syklistene ut fra Lillehammer med en GPS-rute å følge. Resten må de i stor grad finne ut av selv.

Da Mother North startet fra Lillehammer 2. august, ventet den lengste utgaven så langt. Ruta var igjen endret fra året før, med rundt 250 kilometer nye partier.

Etter det første døgnet var feltet allerede strukket langt utover Sør-Norge. Noen jobbet seg gjennom Grimsdalen. Lenger fremme ventet høyfjellet, kulde og lange avstander mellom mulighetene for mat og hvile.

Andre hadde begynt å løse et av de mest grunnleggende problemene på Mother North: Hvor sover man når man egentlig helst vil fortsette å sykle?

En deltaker fant ly under verandaen på en hytte. En annen fant seg til rette i en togvogn.

Det er omtrent her Mother North slutter å ligne på et vanlig sykkelarrangement.

Ingen følgebil rundt svingen

Mother North beskrives av arrangøren som et «unsupported bikepacking adventure». Prinsippet er enkelt: Du sykler for egen kraft og følger GPS-sporet arrangøren har bestemt.

Privat støtte eller egne forsyninger underveis er ikke tillatt. Trenger du mat, må du finne en butikk eller et annet tilbud som er tilgjengelig for alle. Får du problemer med sykkelen, må du løse dem selv eller finne hjelp underveis.

Det samme gjelder overnatting. Dermed blir valgene minst like interessante som beina.

Hvor lenge sykler du før du stopper? Hvor mye søvn trenger du? Hvor mye mat bærer du? Og hvor mye utstyr er du villig til å dra med deg over 18 500 høydemeter?

En ny rute hvert år

Mother North er ikke én fast løype som gjentas sommer etter sommer. Traseen utvikles mellom utgavene, og i år inneholdt den rundt 250 kilometer som ikke var med i 2025.

Det gir arrangøren muligheten til å hente frem stadig nye deler av det norske landskapet.

Årets ferd tok deltakerne blant annet gjennom Grimsdalen, mellom Dovre og Rondane, og videre gjennom noen av de mest spektakulære sykkelområdene i Sør-Norge.

Vindhellavegen og Borgund stavkirke lå langs ruta før syklistene beveget seg mot fjordlandskapet rundt Lærdal og Aurland. Videre ventet Aurlandsfjellet, Flåmsdalen og Myrdalsvingane – der stigningen er så bratt at arrangøren på forhånd varslet at de fleste må av sykkelen og trille.

Senere fulgte høyfjellet ved Finse og Rallarvegen.

Underlaget varierer mellom asfalt, grus og grovere partier – det arrangøren selv beskriver som «nordic gravel». Graveldekk rundt 42–45 millimeter anbefales, og lett utveksling kommer godt med.

Noen steder går det fort.

Andre steder er det enklere å gå.

Flere årstider på samme sykkeltur

Så kommer den kanskje mest norske delen av regnestykket: været.

På høyfjellet møtte deltakerne i år temperaturer ned mot null. Arrangøren ber samtidig rytterne være forberedt på at temperaturen under Mother North kan nærme seg 30 grader dersom sommerværet slår til.

Sykkelen må med andre ord pakkes for flere årstider.

Men helst ikke ett gram mer enn nødvendig.

Det er et tilbakevendende dilemma i unsupported bikepacking. Litt ekstra klær, et bedre liggeunderlag eller mer mat kan gjøre livet betydelig hyggeligere.

Alt skal bare dras med til Lillehammer igjen.

Seks døgn på egen hånd

Tidsfristen var lørdag 8. august klokken ti. Fra starten søndag morgen ga det 145 timer til å komme seg rundt.

Fordelt pent utover blir 1125 kilometer i underkant av 190 kilometer om dagen og mer enn 3000 høydemeter daglig.

Men Mother North fordeles ikke pent.

Punkteringer skal repareres. Mat skal finnes. Klær skal av og på. Butikker kan være stengt når du kommer frem. Og før eller siden må de fleste finne et sted å sove.

Det er her bikepacking blir like mye logistikk som sykling.

Hvor mye tid bruker du når sykkelen står stille? Hvor langt er det til neste butikk? Skal du sove nå – eller sykle én time til?

Og hvordan ser de samme valgene ut etter tre eller fire døgn?

Samme spor – forskjellige eventyr

GPS-trackingen fra årets Mother North viser hvor forskjellig 1125 kilometer kan oppleves.

Helt i front gikk det ekstremt fort. Benjamin Koch var tilbake i Lillehammer etter 57 timer og 49 minutter, mens Samuele Tonello og norske Thomas Andresen fulgte etter.

Men Mother North fortsatte lenge etter at de første syklene var parkert.

Ryttere kom tilbake til Lillehammer gjennom de neste dagene. Noen brukte fire døgn. Andre fem. De siste var ute på ruta i nær seks.

Det er kanskje spennvidden som best beskriver Mother North.

Samme GPS-spor. Samme fjell. Samme 1125 kilometer.

Men ganske forskjellige eventyr.

Flere bilder og dag for dag rapportering finner du her.

Mer eventyr enn sykkelritt

Mother North befinner seg et sted mellom konkurranse, ekspedisjon og langtur.

Her finnes ingen servicebil som kommer med et nytt hjul. Ingen matstasjon hver tredje mil. Ingen hotellnøkkel som ligger klar etter dagens etappe.

I stedet finnes en linje på GPS-en.

Og Lillehammer et sted i den andre enden.

Mother North ble arrangert første gang i 2024 og har siden kommet tilbake årlig.

Kanskje er det heller ikke så vanskelig å forstå hvorfor konseptet treffer.

For bak tallene – 1125 kilometer og 18 500 høydemeter – ligger egentlig en ganske enkel idé:

Pakk sykkelen.

Følg sporet.

Og finn ut om du klarer å komme deg tilbake.

Still A Race

Hvordan Mother North faktisk oppleves fra sykkelsetet får vi et godt innblikk i gjennom Markus Stitz’ kortfilm Still A Race.

Filmen følger Stitz under 2024-utgaven. Ruta var annerledes enn årets, men utfordringene er gjenkjennelige: lange dager på sykkelen, søvn, mat, vær og de små beslutningene som får stadig større betydning etter hvert som kilometerne går.