Holder Arc’teryx det de lover?

Arc’teryx lanserer Sperro SV til 13 999 kroner og omtaler den som sin mest reparerbare skalljakke til nå. For et merke som i årevis har solgt seg på ekstrem kvalitet og levetid, er det et løfte som fortjener å bli utfordret.

Arc’teryx har lenge hatt en helt spesiell posisjon i friluftsmarkedet. Få andre merker har klart å gjøre tekniske skallplagg til både fjellutstyr, designobjekter og statussymboler. Prisene har fulgt etter. Når en ny skalljakke nå koster 13 999 kroner, kjøper man ikke bare Gore-Tex og glidelåser. Man kjøper også en forventning om at plagget skal holde.

Det er nettopp derfor nye Sperro SV er interessant. Jakken er første produkt i Arc’teryx sitt System 0-program og er utviklet med sirkularitet, reparasjon og levetid som sentrale poenger. Den er laget i Gore-Tex Pro ePE, bruker resirkulerbare nylonmaterialer og skal kunne demonteres når den til slutt er utslitt.

Arc’teryx sier også at jakken er forsterket i kjente problemområder, og at ReBIRD-systemet skal kunne utføre mer enn 80 ulike reparasjoner. De tre første årene følger ubegrensede reparasjoner med.

Det høres imponerende ut. Men det er også vanskelig å lese det uten å spørre hvorfor reparerbarhet har blitt et så viktig salgsargument akkurat nå.

Sperro SV er første produkt i Arc’teryx sitt nye System 0-program. Foto: Arc’teryx.

Et merke med noe å bevise

For mange trofaste Arc’teryx-brukere er ikke problemet rifter etter et møte med stein eller is. Slike skader kan skje med alle skallplagg. Kritikken har i større grad handlet om selve konstruksjonen: limte falder som slipper, sømtape som løsner og laminater som delaminerer.

Jeg har selv brukt mye Arc’teryx gjennom mange år, og også opplevd at både limte konstruksjoner og sømmer har sviktet. Det betyr ikke at alle plagg fra merket har et kvalitetsproblem. Men når egne erfaringer ligner det en rekke andre brukere dokumenterer, er det vanskelig å overse spørsmålet.

På nett finnes mange eksempler på eiere som beskriver problemer med lim, sømtape og delaminering. Slike brukerhistorier er ikke statistikk og kan ikke alene dokumentere at kvaliteten generelt har blitt dårligere. Bruk, vask, lagring og alder varierer enormt. Likevel er det påfallende hvor ofte de samme konstruksjonsdetaljene går igjen.

Arc’teryx erkjenner indirekte noe av dette i sin egen kommunikasjon. På sidene om ReBIRD oppgir selskapet at teknikerne håndterer blant annet delaminering og sømfeil. I presentasjonen av Sperro SV skriver de dessuten at jakken er forsterket ved «common failure points», og trekker frem en ny, utskiftbar glidelåsdrager som løsning på det de selv omtaler som et tidligere vanlig problemområde.

Lim, laminering og sømtape er avgjørende i moderne skallplagg – og vanskelige å ignorere når de svikter. Foto: GORE-TEX Brand.

Når reparasjon blir innhold

En som har gjort dette mer synlig enn de fleste er Katy Frances, bedre kjent som @upcycle_kit. Fra verkstedet sitt i Derbyshire reparerer hun tekniske friluftsplagg og dokumenterer prosessen i sosiale medier.

Arc’teryx dukker jevnlig opp på arbeidsbenken. En serie med reparasjoner av en eldre Alpha SV fikk ifølge Frances mer enn en halv million visninger, og førte senere til kontakt med ledelsen i Arc’teryx ReBIRD. Det interessante ved innholdet hennes er ikke at gamle jakker trenger vedlikehold. Det er at hun åpner plaggene og viser hva som faktisk skjer når lim, tape og konstruksjoner begynner å gi etter.

Hun er heller ikke en enkel kritiker av merket. Hele prosjektet hennes handler om å reparere fremfor å erstatte. Det gjør perspektivet desto mer relevant: Et kostbart plagg kan være verdt å redde, samtidig som man kan stille spørsmål ved hvorfor enkelte feil oppstår.

Vask er ikke et godt alibi

Et argument som ofte dukker opp når skallplagg delaminerer eller lim slipper, er feil vedlikehold. Det er relevant. Hudfett, salt, skitt og lang tid mellom vask kan redusere levetiden på et membranplagg.

Men moderne Gore-Tex-plagg skal vaskes. Arc’teryx anbefaler selv regelmessig vask, og varme brukes for å reaktivere den vannavvisende behandlingen. Derfor blir det for enkelt dersom vask brukes som en generell forklaring når et korrekt vedlikeholdt plagg svikter.

At Sperro SV nå er utviklet i tett samarbeid med reparasjonsteamet er derfor positivt. Merket sier selv at de har studert hvor produkter vanligvis svikter og designet den nye jakken rundt disse punktene. Det er akkurat slik produktutvikling bør fungere.

Men det er også en innrømmelse av at reparerbarhet alene ikke er nok.

14 000 kroner endrer forventningen

Det viktigste med Sperro SV er derfor ikke om den kan repareres 80 forskjellige steder. Spørsmålet er hvor ofte den faktisk trenger det.

En skalljakke til 13 999 kroner bør tåle mange år med normal bruk, vask og vedlikehold før limte falder, sømtape eller andre sentrale konstruksjoner må inn til service. Reparasjonstilbudet bør være et sikkerhetsnett, ikke en del av den forventede hverdagen til produktet.

System 0 har flere ideer som er lette å like. Materialene er valgt med tanke på resirkulering. Jakken er konstruert slik at komponenter kan skiftes. Arc’teryx tilbyr reparasjon fremfor kassering. I en bransje der stadig flere produkter lanseres og erstattes fra sesong til sesong, er det gode prinsipper.

Likevel er det vanskelig å la seg rive med av lanseringen. Arc’teryx har bygget merkevaren sin på at utstyret skal være blant det beste som finnes. Med dagens priser bør det også være blant det mest holdbare.

Jeg håper Sperro SV viser at Arc’teryx faktisk har tatt lærdom av svakhetene som er synlige i eldre og nyere plagg. Men før jakken har vært gjennom flere sesonger med skikkelig bruk, vask, svette, sekkestropper og vintervær, er «Designed to Persist» først og fremst et løfte.

Til 13 999 kroner holder det ikke at jakken er enkel å reparere. Den må først og fremst holde.