Alarmen på klokka ringer og viser 05.00. For fem timer, og like mange pils siden, virket det som en strålende idé å starte turen tidlig for å få med seg soloppgangen over Rondane. Alarmen blir slått på slumring og man ligger i senga og krysser fingre for at ingen andre har stått opp. Men Gudbrandsdølene er selvsagt oppe, kaffen koker og turen er i gang.

Tidlig start – På vei, altfor tidlig.

En time senere står vi klare i tregrensa, det er minus tolv og stjerneklart. Eneste problemet er at vi bare har ei hodelykt og er litt usikre på retninga. Stemninga er på topp!

En glad gjeng med én hodelykt

I det, det begynner å lysne er vi fortsatt litt usikre på ruta opp, men bestemmer oss for at vi skal gå opp på fortoppen. Det viser seg etterhvert å være et dårlig valg.

Soloppgang – På vei opp mot Gravskardhøgda.

I det vi kommer opp på fortoppen (Blåkampen, 1621 moh.), ca. 100-150 høydemeter under toppen, har sola kommet frem og vi ser at vi har bomma totalt på rutevalget. I stedet for å gå i ei fin slag helling litt øst for toppen har vi kavet oss opp ei isete bratt side. Note to self; sjekk kart og batteri på hodelykt skikkelig før du går.

Galt rutevalg, men fin utsikt.

På grunn av iskald vind, et dårlig kne og litt dalende stemning bestemmer vi oss for å snu. Nedkjøringen er blanda drops. Vi finner både fin snø, men det også mye vindpåvirket is. I skoggrensa ligger det masse fin nysnø som vi leker oss i helt ned til bilen.

Vi når dessverre ikke toppen denne flotte søndagen, men vi kommer tilbake, for på Gravskardhøgda skal vi. Men kanskje ikke kl. 06.00.

Takk for turen!

Leave a Reply