Med fjorårets sesongavslutning på Loftet i bakhodet var ønsket for den kommende langhelgen mye det samme: fint vær, godt selskap og slusj-føre. Planen fulgte suksessoppskriften fra året før med å sjekke snøforholdene på lokale webkameraer i tillegg til senorge.no. I første omgang hadde vi tre alternativer: Turtagrø, Krossbu eller Spiterstulen. Vi valgte å starte ved Spiterstulen.

En sen avreise fra hovedstaden resulterte i sen ankomst på Spiterstulen, klokken hadde fort blitt nærmere halv to på før vi var fremme. En punktering i det vi ankom ble nedprioritert til fordel for Craigs chillipølser på primus og påfølgende kubbing i teltet.

Klargjøring – Sikling av ski.

Straks klare for topptur.

Mange høydemeter til fots

Etter omsider å ha fått sendt bilen av gårde med NAF – det finnes ikke Telia-dekning i området og bilberging tar derfor noe lenger tid – tok vi på oss sekkene og satte kursen opp i fjellet. Planen var Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen. Vi gikk til fots opp til ca 1400 meter for å unngå de aller bratteste partiene og tilhørende sikk-sakk-gange.

Bratt opp – De første høydemeterne gikk raskere til fots.

Været var spådd fint i Visdalen, men på toppen var det meldt dårlig sikt og vind mellom liten til stiv kuling. Dette fikk vi også merke da vi kom opp på 1900-platået like nedenfor Svellnose. Rutevalget var ikke helt avklart på forhånd da ingen av oss hadde vært her vinterstid. Normalveien var ikke egnet for ski og valget stod derfor mellom å følge vestryggen opp til Svellnose eller følge høyresiden av snøpartiet nedenfor Svellnose opp til toppen av Svellnose. Vi valgte sistnevnte på grunn av mye tåke.

Skiftende vær – Bjørn Simen og Alexander ser på rutevalg. Svellnose innsvøpt i tåke i bakgrunnen.

Da vi nærmet oss toppen av Svellnose tok vinden seg kraftig opp. Vi besluttet derfor å droppe Norges tak, tok av fellene og satte kursen nedover. Nedkjøringen hadde mye bra snø, årstiden i betraktning, og takket være god rekognosering ved starten av turen kunne vi stå på ski helt ned til 1130 meter.

Henrik og Bjørn Simen på vei ned til siste snøfelt, Spiterstulen i bakgrunnen.

Velfortjent – Etter en fin tur i fjellet ventet det grillet burger ved teltet.

Dag nummer to gikk med til rennekjøring i to renner like øst for Spiterstulen. En kort film fra turen finner du under. Fjorårets Loftet-tur finner du her.

Bjørn Simen og Henrik på vei bort til rennene ved Spiterstulen.

Den siste turen – Bjørn Simen i fint driv ned mot Spiterstulen.

Henrik på vei mot en trang passasje.

En siste ting: Tusen takk til betjeningen ved Spiterstulen for all god hjelp – både kaffe, telefon og haik til Lom – i forbindelse med havari!

2 Comments

Leave a Reply